Gjennom oppveksten har jeg tenkt ofte..Bare jeg blir tynn skal jeg.... Men livet venter jo ikke. Det er jo her å nå. det er viktig å leve mens man venter på å gå ned i vekt og mens man holder på. . som å kjøpe seg fine klær, føle seg fresh og fin, gå til frisøren(som det er en evighet siden jeg har gjort) le med venner, flørte, være ett bra menneske og kose seg. Og det gjør meg så sinnsykt vondt å tenke på at nydelig unge jenter og gutter har så lav selvtillit at de ikke lever livet sitt. At de blir mobbet fordi de er seg selv..og egentlig er helt perfekte versjoner av seg selv. Jeg har vel egentlig aldrig blitt mobbet sånn direkte. Veit ikke hva andre har sagt bak ryggen min, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg har alltid vært sammen med mennesker som har godtatt meg og likt meg for den jeg er. Og jeg har funnet ut at det er utrolig mange gutter der ute som faktisk liker frodige damer. Ikke alle liker fotomodeller og tynne damer. Tror at hvis man er seg selv, skinner det igjennom og det er noe attraktivt ved det. Og det er lov å føle seg fin og pen, selv om man er overvektig, uten at vi fronter det og vi er usunne forbilder. Vi lever faktisk her og nå vi å, mens vi driver med livsstilsendring. Er det virkelig ikke lov å like oss selv, selv om vi er overvektige?
Noe jeg har slitt med hele livet er overspising. Noen ganger føler jeg at jeg ikke får nok mat og kan sitte å dytte i trynet, selv om jeg er mett..bare fordi det er kjempegodt. Og vi snakker da ikke om salat og grønnsaker. Neida, pizza, tacos, ris, pasta, brød, pomfrittes, potetgull, sjokolade osv... Føler jeg er avhengig av de dårlige karbohydratene. Der andre kan stoppe når de er passe mette, skal jeg helst ligge overmett på soffan. Jeg skjønner jo selv at det er en form for spiseforstyrrelse. Men det har nok ikke gått opp for meg før jeg var i voksen alder. Når jeg "sprekker" på livsstilsendringa mi, er veien så fryktelig kort fra sunn til desperat overspiser. Dette er noe jeg jobber med hver eneste dag. Jeg spiser om jeg er glad, lei meg, trenger trøst, har fortjent litt ekstra, er sint, lei eller bare sykt lykkelig. Skjønner jo at det kun sitter i hodet, men det er en kamp. Dette er hovedgrunnen til at jeg er overvektig og. Elsker mat og klarer ikke å stoppe. Og det er så urettferdig at noen er født sånn. Ja, jeg skriver født sånn fordi jeg har ikke valgt dette, dette er ikke noe jeg vil og jeg har vært sånn så lenge jeg kan huske. Og jeg må være ærlig ovenfor meg selv om at jeg sliter med dette og ikke fornekte det. Grunnen til at jeg ikke er mer overvektig enn det jeg er, er at jeg alltid har vært litt aktiv. Aktiv jobb og beveger meg i hverdagen. Takk for at jeg har heisskrekk liksom. Maten har alltid vært en god trøst. Eller har den egentlig det? den er jo egentlig ikke det. den har hindret meg i mye, og styrt mye av hverdagen min til tider. Når jeg var liten spiste jeg middag hjemme og gikk til venninner og fikk middag der også. Dette er noe jeg må jobbe ekstremt mye med for tiden. Hodet mitt hindrer meg til å spise sunt og føle at jeg blir deilig mett. Så derfor har jeg funnet ut at det beste for meg er å ikke spise ris, pasta, potet, pizzabunn, brød osv.... Noe som for de fleste er i ett sunt normalt kosthold. Men jeg klarer bare ikke å stoppe, Men jeg kan jo få karbohydratene mine i form av frukt og grønnsaker også. Jeg må bare sørge for at kroppen min får i seg det den trenger av næringstoffer hver dag. Karbohydrater er jo også viktig når man trener, noe jeg gjør. Men jeg får finne en løsning på dette og snakke med Pt Salvesen. Men jeg tror ikke at ett kosthold passer alle mennesker. Tror man må føle hva som er bra for kroppen sin, og gå etter det. Kroppen sier jo ifra hvis man spiser feil i form av trøtthet, slapphet, overvekt, undervekt, vondter i kroppen og mangelsykdommer. Men uansett tror jeg det er mange som har dette der ute, men de har sett på det som latskap, karakterbrist..osv... Men jeg tror nok det er en reel form for spiseforstyrrelse. Og skulle ønske overvekt og sånne ting på inviduellt nivå forskes mer på. Og at de setter inn mer ressurser på psykologisk oppfølging etter en slankeoperasjon. Jeg har ikke tatt det, men er glad i mange som har tatt det. og det er i hodet det sitter for å si det sånn, ikke i magen. For nesten samtlige av de jeg kjenner som har tatt en, går opp igjen, for hodet er ikke fikset.
Ikke alle overvektige er like. One diet doesn`t fit all og det er noe jeg skulle ønske at folk som jobber med dette til daglig der ute må skjønne og ta til seg...og forske mer på og ikke dømme. Dette er ett sårt tema for mange. Og så langt fra lett som det kommer til å bli. VIl bare benytte muligheten til å skryte uhemmet og skamløst av Pt Stein Ove Salvesen på Sky Fitness. På det området(og alle andre) er han super.
Ha en fin dag.
- Lise-Marie❤
#trening #helse #psyke #overvekt #nedivekt #livsstilsendring #halden #oppskrift #mat #sunn
